Se meg falle (norsk) Mons Kallentoft
En forsvunnet tenåringsjente. En pappa som aldri kommer til å slutte å lete.
Et ukjent Mallorca - korrupt og hensynsløst. Tre år har gått siden Tim Blancks sekstenårige datter forsvant under en charterferie med venninner til Mallorca. Blanck har dårlig samvittighet siden det var han som overtalte ekskona til å la henne få dra. Han har lovet seg selv å aldri slutte å lete etter henne, et løfte som har slitt i stykker ekteskapet og fått ham til å flytte permanent til Palma, hvor han livnærer seg som privatetterforsker i et selskap som spesialiserer seg på torpedovirksomhet og utroskapetterforskning. En dag får han et oppdrag fra en av øyas rikeste forretningsmenn, å etterforske om hans kone er utro. Noen dager senere er kona forsvunnet og hennes elsker slått i hjel med en baseballkølle. Under etterforskningen aner Blanck også en skygge av sin datter, og er villig til å sette sitt eget liv i fare for å komme nærmere sannheten om hva som egentlig har hendt henne.
Dette er en annerledes, svært spennende og originalt skrevet krimserie. Jeg har vært stor fan av tidligere bøker forfatteren har skrevet, og jeg blir absolutt ikke skuffet denne gangen heller. Dette er muligens hans beste bok til nå!!
Her blir vi tatt med til avkroker turistene ikke får se, i de skitneste bakgater og hensynsløse miljøer. Vi føler varmen på øya som vi selv skulle vært på Mallorca. Et Mallorca vi ikke trodde fantes ...
Forfatteren beskriver på en utrolig bra måte hvordan er å miste et barn. Vi føler savnet, sorgen, smerten og lengselen Tim har når han leter etter svar på hva som skjedde med datteren. Vi ser en forfatter som virkelig vrenger sjela når han skriver og blir med på hans følelsesmessige reise i boka, og opplever smerten på nesten hver eneste side.
Dette er ei bok jeg sterkt anbefaler videre. Den blir sittende i, lenge i etter at den er ferdig lest.
Terningkast 6" Henning Bokhylle
"Det er eit hardbarka bymiljø Mons Kallentoft skildrar. Han nyttar eit røft språk der korrupsjon, sex og drap er nokre av ingrediensane. Samtidig skriv han om sorga og dei såre og lengtande tankane foreldra sit igjen med på meisterleg vis, noko som gjer at motpolane står i sterk kontrast til kvarandre.
Språket og skrivestilen var det som imponerte meg mest. Den er svevande og nesten litt filosofisk. Og veldig detaljert. Eg føler det blir vanskeleg å forklara skrivemåten, du må nesten oppleva den sjølv.
Dette er kanskje ikkje den letteste boka å lesa for dei som ikkje les så ofte. Det er som nevnt mange detaljar og litt merkeleg setningsoppbygging, men som du vert vant til etterkvart, og som gjer den til ei litterært veldig god bok. Eg kan absolutt anbefala denne boka videre."
Terningskast: 5 Bokbloggaren